For over 4000 år siden, talte Gud til Abraham
i Mesopotamia og sa til ham: "Dra ut fra ditt land og fra din slekt,
og fra din fars hus, til et land som jeg vil vise deg. Og jeg vil gjøre deg til et stort folk." Abraham adlød Herren og kom inn i det lovede Kanaans land hvor han bodde sammen med sin sønn Isak og hans sønnesønn Jakob, som senere ble omdøpt til «Israel».
Israel og hans 12 sønner dro ned til Egypt på grunn av en hungersnød i Kanaan, og der forøkte de seg og ble en mektig nasjon. Egypterne følte seg truet av den mektige nasjonen Israel midt blant dem, slik at de gjorde dem til slaver og gjorde livet bittert for dem med hard trelldom. Etter 430 år i Egypt, ble de ledet ut av trelldommen ved Moses, deretter krysset de Rødehavet og gikk inn i Arabia, hvor de mottok Guds lov ved Sinaifjellet.
Den generasjonen av israelitter som forlot Egypt med Moses, fikk ikke lov å gå inn i det lovede land på grunn av deres manglende tro på Herren. De ble tvunget til å vandre i villmarken i 40 år inntil en ny generasjon reiste seg som betrodde seg på Herren og gikk inn i det lovede land med Josva.
I omtrent 400 år ble de 12 stammene i Israel styrt av dommerne i henhold til Moseloven. Når de deretter ønsket å få en konge som alle andre nasjoner, utnevnte Gud Saul til konge, som regjerte over dem i 40 år, etterfulgt av kong David som regjerte i 40 år, og Davids sønn Salomo som regjerte i 40 år. Under regjeringstiden til Salomo, var Israels rike på sitt mektigste, og det første tempelet ble bygget, men fordi Salomos hjerte vendte seg bort fra Herren i sin alderdom, fortalte Gud ham at 10 av stammene
ikke ville bli styrt av hans sønn.
Etter Salomos død ble Israels rike delt, og de nordlige ti stammene ble styrt av en rekke onde konger, som ikke var nedstammet fra David og Salomo. Det nordlige kongedømmet beholdt navnet Israel, og fikk til slutt Samaria som hovedstad. Det mindre og sørlige kongedømmet, kjent som Juda, hadde Jerusalem som sin hovedstad, og ble regjert over av Davids etterkommere. Ikke før enn i starten av Andre Kongebok 16, ble folket av det sørlige kongedømmet kjent som "jøder," etter navnet på kongedømmet Juda.
På grunn av den ondskap som det nordlige kongedømmet Israel utførte, ble de styrtet og tatt til fange av assyrerne. Israelittene som ble igjen, blandet seg med de hedenske folkeslag som kom inn og okkuperte landet. Disse folkene skulle bli kjent som samaritanere, og de 10 stammene i det nordlige Israel ville aldri bli en nasjon igjen.
Det sørlige kongedømmet Juda ville til slutt bli ført bort i fangenskap til Babylon, som en straff for å ha tjent andre guder, og templet ble ødelagt, men etter 70 år, vendte jødene tilbake til Juda, gjenoppbygde templet i Jerusalem, og fortsatte å bli regjert av konger nedstammet fra David.
På Kristi tid hadde nasjonen Juda blitt kjent som Judea og var nå under romersk herredømme. Jesus Kristus og hans disipler forkynte Evangeliet i hele Judea og søkte etter de fortapte får av Israels hus. Etter tre og et halvt år i tjenesten, forkastet jødene Jesus som sin Messias og overbeviste den romerske guvernøren om å korsfeste ham. Tre dager senere stod han opp fra de døde og viste seg for sine disipler, før han steg opp til himmelen ved Faderens høyre hånd.
Kort tid før Jesus ble korsfestet profeterte han, at som straff for å avvise ham, ville Jerusalem bli brent, templet ville bli ødelagt, og jødene ville bli bortført til alle folkeslag. Denne profetien ble oppfylt i år 70 e.Kr, da den fremtidige romerske keiser Titus erobret Jerusalem. I over 1800 år forble jødene spredt ut over alle nasjoner.
Så, i 1948 skjedde det umulige. Staten Israel ble grunnlagt, og jødene var igjen i besittelse av det lovede land. Mange kristne har proklamert at dette er et mirakel og en velsignelse fra Gud, men var dette virkelig Herrens velsignelse, eller var mørkere krefter i arbeid? Denne filmen har svaret.
